Stella.
Fluffy.
Mine to små twillinger. :-D
To små livredde pusekatter som ble født i Lyngdal.
Her er de heeelt nye i hus, ca 8 uker gamle:
Altså.
Jeg har vært med en del og jobbet tidligere for dyrebeskyttelsen.
Der så man jo litt av hvert...
Men disse to nurkene var så LIVREDDE at jeg ikke har sett maken.
Bare jeg såvidt leet på meg, så løp de som fytti, og gjemte seg...
Etter noen uker med dette, snakket jeg med veterinæren ift hva man kunne gjøre med dette,
og vi fant vel ut at de kanskje var blitt skadet for livet, og at det nok bare var èn utvei... :-(
De hadde det ikke godt slik.
Men dette måtte jeg tenke mer på...
...samme kveld kunne jeg komme NÆR en av dem.
-Og den malte???
Det var HÅP!
For hver dag gikk det fremover med snusing og forsøk på kontakt.
De forsøkte. :-D
"ER denne dama virkelig bare snill??"
De begynte å kunne slappe av i åpent rom, og ikke bare under ting:
-Nå, ca 6 mnd etterpå er de som klegger. :-D
De koser og maler og spiser og styrer på.
Når jeg sitter i 'kroken' min med håndabeide, kan jeg se til høyre -
og da møter slike syn meg. :-D
Selvfølgelig er de begge kastrert/sterilisert nå.
Det finnes NOK katter i verden.
-Og nå kan jeg ikke ha flere i hus.
Det holder med tre stk. :-P
Og Storepus -Miss- godtar dem under tvil.
Nå kan jeg til og med la dem være litt alene sammen i hus.
Ja, jeg har blitt et kattenerd. :-P
Men såååå skjønne de er da? :-D
